Anna ble kjent med mange barn, men det var nok en liten geitekilling som gjorde størst inntrykk. Märta Lovise, som hun kalte den, fikk godt stell av Anna. Da vi skulle reise kom Märta helt inn i bilen og opp på fanget til Anna. Litt av en avskjed! Anna hadde så lyst å ta geita med hjem i hagen vår. Da mamma spurte om hun savnet Märta, fikk jeg et "mamma så dum du er blikk". Geita het nemlig ikke Märta lengre, men Lea!